I min praksis møter jeg unge kvinner mellom 20–40 år som sliter med alvorlige helseplager.

For mange starter problemene allerede etter svangerskap og fødsel – et tidspunkt hvor de egentlig burde fått støtte, men i stedet blir overlatt til seg selv.

Kristin Halleland
Jordmor og bekkenhelsespesialist
23.August 2025 kl.14.45 

"Å gå gravid er ikke bare å bære et barn i magen. Å føde er ikke bare å presse ut et barn, eller å være barselkvinne er ikke bare å kos og amming"

Kvinnehelse er et stort tema om dagen, og det er mange kampsaker som er kjempeviktig og som virkelig må løftes for at en stor del av befolkingen skal få bedre helse og livskvalitet.

Temaer som omhandler kvinner og sykemelding, oppfølging i fødsel- og svangerskapsomsorgen, helse i overgangs alderen og mye mer.

Det jeg ønsker å belyse i denne artikkelen er noe jeg har prøvd tidligere.

Ikke bare 1 gang. Men jeg har skrevet 2 debattinnlegg og 1 kronikk innlegg som er blitt publisert i lokalaviser og fagblader.

Men allikevel er det ingen reaksjon fra de som styrer helse i kommunene eller i det offentlige system.

Mine spørsmål er da;

«Ser de problemet, men det er for stort så de vet ikke hvordan de skal løse det? Kan det være at de ikke har oppdaget problemet fordi det blir skjult da helseplagene ofte blir tatt i det private? Eller er det rett og slett at de lukker øya, og gir fra seg ansvaret?»

KVINNEHELSE ER KOMPLEKS

Det tar tid å opparbeide seg en god forståelse for å se helheten i kvinnens sammensatte helse. Dette er noe jeg har fått gjennom mitt arbeid som jordmor.

Jordmødre møter og snakker med kvinnen på et annet nivå grunnet sin kompetanse og situasjonen de står i sammen med kvinnen.

"Å gå gravid er ikke bare å bære et barn i magen. Å føde er ikke bare å presse ut et barn, eller å være barselkvinne er ikke bare å kos og amming".

Fra kvinnen får sin første mens til kroppen slutter å være fruktbar skjer det store fysiologiske forandringer i kvinnekroppen. Og det hver måned, hele livet.

Imellomtiden har kvinnen kanskje gjentatte ganger gått gravid og født barn, noe som igjen påvirker hormonbalanse, som igjen påvirker bindevev, muskler, skjelett og organer i kroppen. Viktige muskelgrupper blir påvirket og noen ganger ødelagt under fødsel, og de får ingen rehabilitering i etterkant. Selv ikke de som har født med keisersnitt.

«Men det gikk jo bra. Friskt barn, frisk mor».

Da må en se fremover og være takknemlig. Men de tar med seg en viktig beskjed.

«Nå må du hvile, og det er viktig å knipe, så start med det».

Men hva skjer med kvinnene når de har reist hjem fra sykehus?

HELSEPLAGER I SAMFUNNET

Som jordmor er det naturlig at jeg tar eksempler fra fødselsomsorgen, men ettersom jeg nå har jobbet aktivt og tett ift. de vanlige helseplagene kvinner går med ser jeg nå at det ikke bare er denne gruppen som utvikler alvorlige/kroniske plager med rygg og underliv.

Det er et generelt helseproblem i samfunnet. Hvorfor?

Presentasjon av Treningskonseptet - StaticMotion "Forebyggende og Rehabiliterende bekkenhelsetrening for kvinner" kilde: youtube.com

KVINNER TYR TIL SELVHJELP

Dette svaret vet jeg at spesialistene som jobber innen kvinnehelse kan svare på. Dette fordi de behandler alle helseplagene som ikke er alvorlige nok for spesialisthelsetjenesten.

De som blir behandlet på sykehus er tilfellene hvor "plagene" vurderes som alvorlige, men på sykehus er det lange helsekøer, og dessverre ser spesialister at helse og livskvalitet ikke alltid bedrer seg etter behandling/ operasjoner.

Kvinner fortsetter selvhjelpen etter de er behandlet på sykehus og leter desperat etter løsninger som kan bedre deres helseplager, og mange bruker flere 100 000 kr på å bli kvitt symptomer som;

urin-, luftlekkasje, fremfall, smerter i nakke, rygg og bekken, låsninger i muskulatur og slitasjeskader og betennelser i armer rygg og knær.

FYSISKE PLAGER FØRER TIL NEDSATT PSYKISK HELSE

Etter erfaring med denne type pasienter har jeg mange «grove» eksempler på hvordan kvinner er blitt møtt og behandlet i helsevesenet. Når svaret ofte er

«Dette er normalt, eller smertene du føler er psykiske» hvordan skal de få hjelp da? Jo, de må betale av egen lomme og bruke tiden sin på å søke seg frem til en mulig bedring».

Det går så langt at kvinner blir "vandt" med å gå med smerter og helseproblemer. Samtidig vil disse fysiske plagene være en stor påkjenning for deres psykiske helse, og som spesialist ser jeg at kvinner som går med kroniske plager i rygg og underliv oftere blir sykemeldte eller ender opp som uføre.

HELHETLIG HELSE ER IKKE BARE ET BEGREP

Når fysiske helseplager går utover den psykiske helsen erfarer jeg at kvinner da går inn i spesialisthelsetjenesten for dette.

De blir behandlet for angst, depresjon, nedsatt livsglede og har dårlig selvfølelse. Den psykiske helsen går utover samliv, familie liv, sosiale aktiviteter og arbeid. Og de psykiske plagene kan ende opp med å ta fokuset bort fra det opprinnelige helseproblemet.

Ser man hele problemet og behandler de ut ifra grunnlagene vil man også bedre den psykiske og fysiske helsen.

"Dette er helhetlig helse, som det er mye «snakk om fortiden». Mange kan orde, ikke alle vet hva som ligger i begrepet".

TETTERE SAMARBEID MELLOM STAT OG DET PRIVATE

Slik det er i dag erfarer jeg at det er et brudd i kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og det private.

Helsepolitikken fremstår i dag som at de vil støtte opp under private bedrifter og få til samarbeid mellom statlige foretak og private helseaktører.

..Som privat helseaktør ser jeg at dette ikke forekommer.

Det jeg opplever er at sykehus ikke ønsker å samarbeide ift. sine «kunder» med de private spesialistene som sitter klar for videre behandling. Hvorfor?

Etter min mening hadde det vært en fantastisk service og gitt til de som har født eller utført kirurgi i rygg, buk eller underliv.

MANGEL PÅ REHABILITERENDE HELSETILBUD FOR KVINNER

Som nevnt over skrev jeg i vinter et kronikk innlegg hvor jeg påpekte

«mangelen på rehabiliterende tilbud for kvinner som har født, og spesielt de med instrumentelle fødsler som vakuum og keisersnitt».

Men det er ikke bare denne gruppen som ikke får rehabilitering etter utført behandlinger eller operasjoner i underlivet.

Behandling som hysterektomi (fjerning av livmor), grader av fremfall, erstatter muskler i rektum og blære. Samt behandling som laser kirurgi eller utallige injeksjoner som Botox rett inn i skjeden.

Mange som er i denne pasientgruppen må re-opereres flere ganger i livet eller få behandlingstiltak resten av livet.

Hvordan påvirker dette dere psykiske helse?

Etter min mening «ikke til det positive».

ET STATELIG FOREBYGGENDE HELSETILBUD

Som jordmor jobber jeg etter forskning- og erfaringsbasert kunnskap.

Før jeg satte teorien ut i praksis leste jeg mye forskning som støttet opp under forebyggende helsetiltak for kvinner. Spesielt ift. rygg- og underlivsplager etter et svangerskap og fødsel.

Dette er forskning som også den norske stat har skrevet i sine helseråd og som burde vært en del av praksisen i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Det jeg fant ut er at mange av de kjente og alvorlige underlivsplagene kvinner går med er mulige å forebygge.

Men det fantes ingen systematisk helsetilbud som fanger opp kvinner som er i stor risiko, eller er utsatt for disse helseplagene.

Behandlingen fikk de der ute av spesialister i det private.

Og disse spesialistene måtte de finne selv.

FORSTÅELSE OG KUNNSKAP OM SIN EGEN KROPP

Jeg oppdaget også at helsepersonell og «kvinnen selv» sitter med for dårlig kunnskap om den helhetlige forståelsen av kroppen. Kunnskap som;

«Hvorfor problemer oppstår, hvilke problemer er vanlig og hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres».

Av erfaring opplever jeg at behandling som innebærer at kvinnen forstår «hvorfor» disse plagene oppstår, og «hvordan» de enkelt kan gjøre tiltak selv, har en positiv effekt.

Jeg ser det som en revolusjonerende behandling når magemuskler trekker seg tilbake, fremfall av nedre organer trekker seg opp, urin og fekal lekkasje bedres og smerter i rygg og bekken bedres.

Forskning viste at det var mulig. Jeg ser det i praksis.

RIKTIG KROPPSBRUK I HVERDAGEN

Slike behandlingstiltak som forebyggende og rehabiliterende behandling er etter min mening lavterskel og lite innvandrende som langvarige behandlinger og operasjoner.

Om kvinnen får den rette kunnskapen har hun også forståelse for hvordan hun kan bruke kroppen i hverdagen for å enten rehabilitere eller forebygge plager.

HVOR SKAL MAN STARTE TILTAKENE?

Disse forebyggende tiltakene bør starte så tidlig som på grunnskolen.

Dette i form av å lære hvordan kroppen skal brukes for å opprettholdes hele livet. Rett og slett for å skape gode vaner for å forebygge dårlig helse i fremtiden.

Tannleger har klart å innføre gode tannhygiene vaner. Det burde også helsepersonell som jobber med kropp klare, ift. å innføre helsefremmende vaner i hvordan kroppen skal brukes.

Forebyggende tiltak bør også settes inn ift. kvinner som planlegger graviditet.

Dette for å unngå plager i rygg og bekken under svangerskap og for å lettere rehabiliteres etter fødsel.

KVINNENE I SAMFUNNET

Det som gjør meg så engasjert for å jobbe med kvinnehelse er at jeg i dag ser «unge kvinner» mellom 20-40 år som går med alvorlige helseplager, og de fleste starter etter endt svangerskap og fødsel.

Dette er unge oppegående kvinner, med god utdanning og rikt sosialt liv får brått sine liv snudd opp ned da det blir vanskelig å dra på jobb, være med venner eller ha et sexliv fordi de er "redde for å tisse på seg eller lukte avføring".

Unge kvinner som trekker seg tilbake fra samfunnet, og får det vanskelig med å være aktiv, sosial og utføre arbeid.

Unge kvinner som ikke lengre klarer å være den sterke, utadvendte og morsomme kvinnen som de en gang var, men som nå er fanget i en kropp som ikke lengre virker som den skal.

Unge kvinner som får problemer med samlivet. Mindre ork til å håndtere sine barn, eller være sosial med venner.

Unge kvinner som er desperate etter å få tilbake kroppen, men som helsevesenet ikke har noe standardisert eller systematisk behandling for.

INGEN STATLIG TILBUD SOM GIR LANGVARIG/
LIVSLANGE RESULTATER

For når det ikke finnes et tilbud som gir en langvarig og helhetlig behandling vil aldri plagene forsvinne, men utvikle seg til sekundær plager andre steder i kroppen.

Jeg støtter alle foreninger, foreninger og privatpersoner som roper høyt etter et bedre helsetilbud for kvinner.

For slik samfunnet er bygd opp i dag skjer en diskriminering ift. behandling og rehabilitering i det norske helsevesen.

Slik skal det ikke være!